Yngve Reidar Vold

Ord om mine bilder

 

Yngve Reidar Volds billedverden er underfundig og besnærende. Han lar oss vandre i gamle kulturlandskap, i historiene der kyst og hav møtes, og i menneskelige øyeblikk som fester seg til minnet.

 

Hans behandling av overflater er stofflige og gjennomarbeidede – til minste detalj.

Arbeidene har alltid vakt gjenklang hos et stort og variert publikum, kanskje fordi han rører ved noe som føles glemt, noe man har opplevd – uten helt å ha sett.

 

Hans bilder observerer verden personlig, nennsomt og klokt. Han forsterker opplevelser og møter man selv har hatt. Og han beriker blikket.

 

Bildene utvider og innsnevrer. De har sin egen tilnærming til klassiske mor-barn-motiver og de vandrer inn i landskap og historier som omgir oss. Trygt, men også ukjent – og gjerne bakover i tid.

 

Hans litografier handler også i bunn og grunn om tilhørighet og om å være en del av noe umistelig. De kan tolkes inn i en tradisjon av tidligere tiders romantiske tablåer, men først og fremst er de en del av den ubestridelige Voldske billedverdenen.

 

Hans store samlinger av egne tegne- og skissebøker har vært til stor inspirasjon for de  senere årenes arbeid. Et tre eller et hus som er erfart og sanset, blir senere til en del av en større komposisjon på atelieret. På den måten knytter han sanset og opplevd liv sammen med sin underbevissthet – og sin rike fantasi.